Karstens blogg.

Taushetsplikten og de pårørende.

2010-10-01T18:31:00.000-07:00

En far som hadde fått sønnen sin innlagt i psykiatrien for første gang sa til meg: ”Hadde min sønn blitt fengslet i 21 dager så hadde vi i det minste fått besøke ham”, sier Kari Nesfossen, som er norges eneste pasientombud for psykiatri.
Jeg blir ofte skuffet over måten pårørende blir møtt på. At en av de nærmeste blir syk og innlagt på en psykiatrisk institusjon, er en dramatisk situasjon i seg selv! Når helsepersonellet viser til taushetsplikten, er det en stor tilleggsbelastning.
Hun tror at mange i behandlingsapparatet er usikre i møte med pårørende og derfor er det lettere og viser til taushetsplikten.
Man skal ikke gå på akkord med taushetsplikten, men det går an å etablere kontakt med pårørende uten at de får informasjon som strider mot det den syke ønsker.
Helsepersonell burde oftere spørre pasienten om lov til å fortelle pårørende om pasientens situasjon, for det ville vært til hjelp for både pasient, pårørende og behandlingsapparatet.
Det er uforståelig at ikke behandlings apparatet vil ha mest mulig informasjon om pasienten, for der er de pårørende en resurs som må brukes oftere.
Det viktigste er at pasienten blir hørt og får fram sitt anliggende. Nesfossen mener dette er spesielt vanskelig for psykiatriske pasienter.
Vi må bruke andre arbeidsmetoder når man jobber med psykiatriske pasienter enn somatiske. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er viktigere. Det nytter ikke å sitte på kontoret å vente på sakene.
De fleste pasienter som jeg er i kontakt med, føler seg i en akutt og vanskelig situasjon og har ikke kapasitet til å skrive lange brev og kontakte de rette instansene.
Psykiatrien er en tung skute å snu. Det er ikke nok kommunale tilbud alle steder for det er lettere å bygge ned enn å bygge opp.
En annen frustrasjon er det voksende antallet unge sinnslidende med rusproblemer. Her får pårørende store belastninger for behandlingssystemet er ikke godt nok rustet til å ta vare på denne gruppen.
Ordningen med pasientombud skulle være en prøveordning i to år i Hordaland, men tilbakemeldingene fra brukere og institusjoner var så entydig positive at nå er ordningen blitt permanent.

Karsten

De pårørende..

2010-10-01T18:29:00.001-07:00

Jeg har vært veldig heldig. Ikke bare fordi jeg har en fantastisk familie og gode venner, men også fordi jeg har fått møte og bli kjent med noen helt spesielle mennesker i de senere årene, nemlig de pårørende. Å ha familie og venner er det som betyr mest, viser flere undersøkelser som har blitt gjort, og det kommer langt foran både rikdom og berømmelse. En venn av meg fra London sa til meg en gang at har du mer en to venner, er du en meget rik mann. Jeg tenkte ikke så mye på det den gangen at rikdom kan være noe helt annet enn den rikdommen mange drømmer om. Vi blir igjen minnet om at de beste tingene her i livet er gratis.
Vi i LPP har i løpet av de siste par år prøv å få i gang samtalegrupper for de pårørende. Dette har Helge Jørn skrevet fyldig rapport om, men jeg vil bare dele noen tanker med dere i etterkant av dette.
De pårørende har delt sine erfaringer og opplevelser med hverandre på en måte som gir innsikt og lettelse over at du er ikke alene. Pårørende som må forholde seg til alvorlige diagnoser hos en av sine kjære vil naturlig nok preges av maktesløshet, fortvilelse og sorg, og det er mange som blir isolert og mister nære bånd til både arbeid og de nærmeste.
Ett av de viktigste ordene i hverdagen som pårørende er: Egenomsorg!
Som pårørende var det å sette grenser for hvor mye ansvar jeg skulle ta, det første skritt på vegen mot en bedre hverdag. I begynnelsen var det veldig vanskelig å innrømme at jeg har rett til å ha det bra. Jeg har rett til å more meg og rett til å ikke ha dårlig samvittighet.
Det er også viktig å lære seg å ta imot hjelp fra venner og slektninger viss de tilbyr seg.
Ikke vær snill og si at det går så greit! Ta imot og nyt det. Det er ikke nødvendig å beskytte omgivelsene.
I de senere årene har psykiatrien satset mye på å kjempe mot gamle fordommer som sitter i veggene. Selv har jeg som pårørende merket stor forandring i møtet med personalet. Det inngir trygghet og tenner nytt håp for fremtiden. Nye ideer prøves og gamle sannheter granskes med kritisk blikk av et kreativt og omsorgsfullt personale.
Noen av de sterkeste møtene jeg har hatt, er med pårørende hvor en av deres nærmeste eller et barn har valgt å ikke leve lengre. Det er et av de største tap et menneske kan oppleve. De mister ikke bare barnet, men også vennene, den daglige omsorgen, og fremtiden de skulle dele sammen.
- Å oppleve å miste et barn vil for alltid prege mor og fars liv. Et slikt sår gror aldri helt slik at en aldri kjenner smerte over det som hendte, men sorgen vil endre karakter slik at det blir mulig å leve med den. De etterlatte selv ønsker ikke å glemme den som er død, men å bevare minnene. Målet er ikke ”å komme over det”, men de fleste foreldre ønsker på ulike vis å ”ta med den døde” videre i livet på en positiv måte. Noen velger å markere fødselsdager eller den dagen ved kommende døde. Derfor er det viktig at også omgivelsene ikke glemmer den døde, og tør å snakke om og minnes det døde barnet sammen med de etterlatte.
De aller fleste får mye tilbud om hjelp i løpet av de første dagene etter hendelsen, når alt fortsatt er kaos – og de får beskjed om bare å ta kontakt dersom de vil ha hjelp. Dersom vedkommende avslår tilbud om støtte kan du si at du tar kontakt igjen i uken etter for å høre om det er noe du kan bidra med. Når sjokket legger seg, opplever mange å stå veldig alene, samtidig som de ofte mangler energi til å ta kontakt mot nettverket. Da er det særdeles viktig å huske på at det er du, som en nær venn eller familie, som er den sterke. Det er du som har krefter til å ta initiativ, til ikke å gi deg, men være på tilbudssiden. Det er selvfølgelig viktig at du respekterer de etterlattes ønsker.
De etterlatte og nettverket forteller om to fellesnevnere for måter å samhandle på; Vise åpenhet og å tørre å bli avvist. I nettverket sier de ofte: ”Jeg visste ikke hva jeg skulle si.” Da kan en kanskje våge å sette ord på at en føler seg litt hjelpeløs, og ikke helt vet hva en skal si. Mange blir engstelige for å ”rippe opp” i sorgen. Da er det viktig at nettverket rundt husker på at de etterlatte har denne sorgen med seg hver bidige dag resten av livet. De etterlatte sier at det går ikke an å rippe opp i et sår som er åpent. En kan også bare gi en klem, eller være sammen i stillhet. Det er ikke alltid ord er nødvendig. Noen velger å sende et brev, sende et dikt, komme med middag på døren, passe søsken til den avdøde, ta de sørgende med på tur, eller bare være sammen. Alle disse tingene er viktig støtte.
Når en av de nærmeste eller barn blir innlagt er mange ganger taushetsplikten en tilleggsbelastning for de pårørende. Jeg tror at mange i behandlingsapparatet er usikre i møte med pårørende og derfor er det lettere og viser til taushetsplikten.
En far som hadde fått sønnen sin innlagt i psykiatrien for første gang sa: ”Hadde min sønn blitt fengslet i 21 dager så hadde vi i det minste fått besøke ham”.
Man skal ikke gå på akkord med taushetsplikten, men det går an å etablere kontakt med pårørende uten at de får informasjon som strider mot det den syke ønsker.
For foreldre av syke barn kan det være en dramatisk opplevelse å bli ekskludert fra retten til å være omsorgsperson. Ved kriser i familien og skilsmisser har helsepersonellet et stort ansvar så ikke den ene foreldrene blir ekskludert til fordel for den andre ved bruk av taushetsplikten.
At en av de nærmeste blir syk og innlagt på en psykiatrisk institusjon, er en nok dramatisk situasjon i seg selv!
Møtet med pårørende som har mistet en av sine kjære er en konfrontasjon med døden. Dette kan for mange få frem skremmende tanker om muligheten for at en selv kan oppleve tap. Vi blir også minnet om vår egen dødelighet, noe de fleste av oss er flinke til å gjemme langt bak i bevisstheten. Hvis en må skjerme seg mot en vesentlig del av virkeligheten, fører det samtidig til at en blir mindre levende.
"Meget liv spildes ved at gå i en stor bue udenom døden, eller med forsøg på at få fugle til at flyve baglængs," sier den danske dikteren Benny Andersen i en verselinje.

Karsten.

Einar.

2010-10-01T18:28:00.001-07:00

EINAR.

Han var ikke som alle de andre. Han gråt vel da han blei født som de fleste gjorde, men det var det eneste. Noen skolegang fikk han aldri, selv om foreldrene tok seg av ham som best de kunne.
Han arvet de gamle klærne og spiste alltid etter de andre. I lange stunder han satt stille på vedkassa ved ovnen, og rugget frem og tilbake mens han mumlet uforståelig for seg selv.
På tyvetallet var alle som ikke bidro en belastning for familien. Det eneste han kunne var å hogge ved. Det likte han kleint. Da måtte vi holde oss langt unna. Som unger flest var vi frempå og slang med leppa, og da kom han etter oss med heva øks og brølte så vi for til alle kanter som skremte høns. I dag kalles det vel for ”kick” det vi fikk utav det.
Vi blei bare vettskremte.
Selle tok seg av Einar da foreldrene døde. Hun var en bitteliten gammel dame med tusen smil i ansiktet som luktet ingefær og nellik og elsket unger. Hun hadde ingen selv og det var synd. Hun var en fantastisk eventyrforteller. Ingen kunne skremme vettet av oss med historier slik som henne.
På gården de bodde trengtes det både nytt fjøs og nytt hus. Gammelhuset hadde en gang i verden vært gult, og var blitt både skakt og segen. Taket var lappet med bølgeblikk, men resten var torv. Vinduene var enkle, og isolasjonen null så valget var enkelt. Det blei nytt hus, og gammelhuset blei fjøs. Selle og Einar på to soverom, kjøkken og bislag i den ene enden, og fem sauer og sytten høner i den andre.
Resten av familien flyttet inn i nyhuset.
I seine nattetimer satt vi storøyd og lyttet mens hun la ut om vonde vetter og alskens utysker hun hadde hørt om, mens vi slurpet i oss råsterk kaffe med melk og knasket brunsukker. Det svake lyset fra ovnen og den gamle parafinlampa over bordet gav ei helt spesiell stemning. Vi satt stive og lyttet mens vi tenkte på hjemvegen som var uendelig mørk og lang. Det var før strømmen kom, så gatelys hadde vi aldri hørt om.
Einar romsterte på loftet og telte pengene sine. Eller telle kunne han ikke. Bare til fem. Han lot de gli mellom fingrene og smilte lykkelig og humret. Det var bare 1-2 og 5 øringer han likte, papirpenger var null verdt. Han hadde flere store blikkbokser fulle av penger. Det var kilovis.
Selle hadde vært hushjelp sørpå i sin ungdom. Hvor fikk jeg aldri greie på, men hun hadde masse å fortelle.
Noe var vel røverhistorier, men vi slukte det rått. Hun hadde servert Amundsen fortalte hun. Eller var det Nansen. Han hadde i allfall en veldig stor nese! Hun hørte han fortelle om alskens farer og skruis, mens han stappet pipa og konverserte med damene.
Vi fleipet med at han var kjekk å se på for henne, men da himlet hun forskrekket med øynene, slo seg på lårene og bedyret at hun var jomfru, mens den tynne kroppen ristet av innestengt latter.
Selle var godheten selv. Hun var aldri sint på Einar, selv når han gjorde på seg. Og det hendte ofte. Han var vel lat på sin ekstreme måte. Det var vel derfor han gjorde det. Ikke godt å si. En gang Selle måtte på sykehuset var problemet borte. Da hun kom hjem var det pån`n igjen.
Einar blei ofte ertet. Å gå på butikken var ikke lett i en lita bygd. Noen ganger var det en slags spissrotgang for ham. Særlig for en analfabet når de ville han skulle lese det som sto på lappen. Da pustet han tungt og rugget frem og til bake med armene i kryss over brystet som om det gjorde vondt i hjertet. Det var vel det det gjorde. Så kom tårene.
Det var vel erting som var årsaken til at han rente kniven i sønnen til nevøen sin.
Det blei med et kutt i sida og noen tårer. Det kunne lett ha gått verre.
Einar hadde det verre. Han skjønte hva han hadde gjort. De gikk manngard etter han og fant han utpå natta. Han lå og ulte vettskremt inne i småskogen, tilgriset av oppkast og avføring.
Han var totalt utmattet. De måtte nesten bære han hjem. Til Selle. Hun vasket, stelte og matet han og fikk han i seng og gav han den beste medisinen han kunne få. Omsorg og kjærlighet.
Mange i bygda ville sende han vekk, og noen ville gi han en lærepenge. Men Selle satte ned foten. Og slik blei det.
Einar blei begravet en skrinn høstdag med lav sol og vinter i lufta. Den eneste som gråt var Selle. Jeg husker hun gråt lenge.
Hva presten sa husker jeg ikke.
Karsten.

Normalitet og moralisering.

2009-11-05T00:44:00.000-08:00

Per Fugelli er et menneske med ordet i sin makt og som brenner for et mer menneskelig samfunn. Han er en av de få som taler makta midt imot!
Politikere har en tendens til å legge sine lynvisitter til valgkamper og valgmøter. På den måten får de kun blitzglimt av menneskes liv og hverdag slik som mediefolk har for vane.
Legens profesjon er å komme nærmere mennesker enn de fleste gjør i sitt arbeid. Spesielt gjelder det allmennpraktikeren som er så nær menneskets livssituasjon.
Fugelli sier; ”Vi liker det ikke, men uansett hvordan vi snur det, så er vårt moderne eller postmoderne samfunn sykdomsfremkallende.
Når de rådende maktstrukturer fordeler utdannelse, arbeid, bomiljø, levekår, trygghet eller frykt, verdighet eller ydmykelse, da er politikerne med på å skape betingelsene for helse og sykdom!
De senere års sterke livsstilsmas, pekefingermentalitet, det at du er din egen helses smed er det sosialmedisinen prøver å danne en motvekt mot!”
Han taler de underprivilegertes sak, og er en skarp kritiker der tidsånden, menneskesynet og glansbildesamfunnet skal være perfekt. Dansen rundt gullkalven er det som truer folkehelsa mest. Målestokken er: Å vinne i konkurranseøkonomien!
”Likeledes ser en at innvandrerungdom får en melding fra samfunnet som er: Uønsket, mindre verdt, farlig! De har jo også en religion som vi har ett meningsløst fiendebilde av.
De grunnleggende betingelsene for unge mennesker er: Trygghet - bli sett og verdsatt – frihet til å virkeliggjøre seg selv!” påstår han.
”Hvilke muligheter gir vi en innvandrerungdom i vårt samfunn; må en spørre seg selv!
Sosialpsykiatrien er så å si død. Gjennom ett svært antall konsultasjoner og innleggelser lagrer psykiatrien en enorm innsikt. Det burde være en forbannet plikt å gå tilbake til samfunnet med denne kunnskapen om hva det er som herjer med menneskenes helse!
Sosialmedisinen og sosialpsykiatrien burde gå hånd i hånd. Ett av de viktigste sosialmedisinske oppskriftene er; Få et ærligere samfunn. Hvis vi sluttet å bløffe hverandre, lot maskene falle, ville vi få mindre psykisk sykdom”; er hans råd.
”Vi må arbeide en annen målestokk enn dagens. Det vet den som på nært hold har hatt å gjøre med langtids psykiatriske pasienter å gjøre! Er det noen som fortjener merkelappen sterke personer så er det de! De tåler ti tonn faenskap, fordommer, selvforakt, men likevel holder de ut! Har samfunnets helter, virkelige helter, så er det de!”
Myndighetene i dag motarbeider grunnlagsbetingelsene for en god psykisk helse. De går inn for ett hardt konkurransesamfunn der alt skal måles i økonomisk lykke og i skolen legges det opp til ett sorteringssamfunn som vil skape flere tapere.
Ordet normal kommer fra det latinske ordet normalis og betyr rett vinkel. I andre ordbøker står det, forskriftsmessig, gjennomsnittlig, naturlig og viser at normalitetsbegrepet konstrueres av byggesteiner fra mange fag, som religion, psykologi, statistikk og biologi.
Delingen av normalt og avvikende er verdiladet. Frykt for annerledeshet og forakt for svakhet virker inn på vår bruk av stemplene normal/unormal. Sorteringen blir også gjort i henhold til effektivitet, produktivitet og lønnsomhet.
Vi lengter etter likhetens trygghet, og foretrekker det gjengse, middelverdien som barne-TV i NRK, bestemor og verdikomisjonen har bestemt. Uteliggere, fremmedlegemer, uorden gjør oss redde, mens det normale gir sjelefred og politisk fred!
Filosofen Jon Hellesnes sier:” Forestillinga om at det som er normalt er også er rett, pressar seg på med suggererande kraft”.
”Å stille diagnoser i psykiatrien er noe av det mest krevende et fag menneske kan gjøre. Det er å forenkle mennesket og blande fag, politikk og moral. Men jeg er også en stor beundrer av
psykiatrien, og synes det er modig å gå inn i den og prøve å gjøre godt for menneskene.
Den høyeste verdi for menneskene fremover kommer til å bli: Å få være seg selv.
Psykiatrien og den farmasøytiske industrien kan fort bli nyttige idioter i kapitalismens uniformeringsprosjekt. Klimaet nå er at den enkelte krever større rett til å være seg selv.
Kanskje den nye solidariteten vil være felles kamp for individuell frihet, mot klassifikasjon etter etnisitet, religion, seksualitet, nyttegrad eller kropp og sjel!”
Karsten.

Tvang og menneskerettigheter.

2009-11-05T00:17:00.000-08:00

For noen år siden leste jeg noen artikler om ”Juklerødsaken”. Jeg må innrømme at på det tidspunktet hadde jeg verken kunnskap eller innsikt i hva tvangsinnleggelse eller hva tvangsbehandling var for noe. Det var så fjernt fra min hverdag som det kunne komme.
En del år senere blei jeg selv pårørende da en av mine nærmeste blei psykisk syk. Jeg prøvde ved den anledningen å sette meg inn i problematikken, men det var ikke lett.
Som pårørende har vi ett stort ansvar når en av våre kjære skal innlegges, og for meg var det å tvangsinnlegge en av mine nærmeste en veldig påkjenning.
Vi fylles av motstridende følelser, sorgfølelse, skam, skyld og maktesløshet. I en slik situasjon kan vi også kjenne en følelse av lettelse, som er skremmende på samme tid. Vi fratar et menneske retten til å bestemme over eget liv, selv om vi gjør dette av kjærlighet, hensyn og omsorg til pasienten er det et veldig vondt og vanskelig tema for oss pårørende.
I mai 2004 arrangerte LPP en konferanse i Oslo om frivillighet og tvang innen psykisk helsevern. Innleder for konferansen var professor Georg Høyer fra universitetet i Tromsø, og han la frem tall som viste at Norge skremmende nok er i verdenstoppen når det gjelder tvang innen psykiatrien.
Dette er noe jeg har undret meg over, men har ikke funnet noen god forklaring på det. Tvangsinnleggelse har også store geografiske variasjoner som ikke kan begrunnes ut ifra sykdomsbildet eller andre forhold.
I motsetning til mange andre hevder Georg Høyer at ” det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at tvang virker”. Det i seg selv er ganske oppsiktsvekkende i og med ett av kriteriene for tvang er
”at pasienten får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert uten innleggelse”.
Helsevernet innen psykiatrien er veldig forskjellig fra det somatiske når det gjelder tiltak mot den enkelte pasient, og forholdet mellom menneskerettigheter og psykisk helsevern er brakt på banen i de senere årene og kraftig debattert.
Vi vet at i noen tilfeller er tvang nødvendig og eneste utveg, men det er den overdrevne tvangsbruken i Norge i forhold til andre land, vi må være oppmerksomme på.
Mange tilfeller har ført til tragiske omstendigheter, som for eksempel ”Juklerødsaken” og den meget omtalte saken fra 2003 på Mysen hvor pasienten blei drept av politiet under tvangsinnleggelsen, foran pårørende og naboer.
Det er ikke tvil om at bruk av glattceller, vold og håndjern er ikke det en skal møte en pasient med, og ei heller batonger og tommelfingrer i øynene.
For meg synes det som om fordommene mot psykiatriske sykdommer ikke har vært godt nok drøftet innen utdannelsen i Politiet, og nå har noen av helseforetakene begynt å lage nettverk for å gi informasjon og møte politiet på andre arenaer. En har også sett behovet for informasjonsplikt og ikke bare taushetsplikt.
Bruk av håndjern er i flere Politidistrikt standard prosedyre i ovenfor pasienter som skal tvangsinnlegges. Dette vet vi føles, og er, svært krenkende for vedkommende og er en veldig overdrivelse når vi vet at det er uhyre få av de som tvangsinnlegges som kan regnes som farlige.
Den europeiske torturkomiteen har rettet sterk kritikk mot behandlingen, og påpeker at det er en uheldig stigmatisering av en gruppe som strider mot menneskerettighetsloven som blei vedtatt i 1999 og er overordnet norsk lov.
Når det gjelder tvang mot enkelte grupper må det stilles samme krav til rettssikkerhet for psykiatriske pasienter som andre grupper i samfunnet som blir utsatt for maktbruk fra myndighetenes side.
I en kronikk i Tidsskrift for norsk legeforening (nr 12, 2006 ) stilles det spørsmål om det finnes nok kunnskap om menneskerettighetene i de psykiatriske institusjonene, og om den enkelte ansatte får nok støtte og opplæring i å fastholde etiske prinsipper i tvangssituasjoner.
Sett i lys av kritikken som har framkommet mot Norge, kan det virke som om myndighetene ser mer mellom fingrene på maktbruk som er brukt i det godes hensikt.

Karsten.

Hva velger vi ??

2009-09-07T09:08:00.000-07:00

Å prøve å forklare at det trenges en ny politikk i Norge er ikke lett. Selvfølgelig er tryggheten i det gamle, trauste og kjente en måte å forholde seg til fremtiden på som er vel kjent i konservative og dogmatiske kretser.Men det er å gå med ryggen inn i fremtiden.
Å skremme velgere inn i den politiske folden er ett velkjent triks, spesielt i USA, og de metodene har begynt å få sine avleggere her i Norge også.
Vi husker hva Erna sa om den Røde Fare!!
Når vi snakker om fremtiden er veivalgene vi står ovenfor mange og uoversiktlige.
Hva står stortingsvalget om den 14.
Det handler om å gi velferdsstaten en fremtid. Den er ikke kommet for å bli. Den angripes stadig fra Høyresiden med argumenter som hører fortiden til. Vi må velge mellom økende private ordninger og skattelette på den ene siden, og å betale inn til samfunnet sine tilbud og felles løsninger på den andre siden. Samfunnet sine løsninger er universelle, det vil si: Også for Jørgen Hattemaker som for Kong Salomo, uten at pengesekken er avgjørende. De private løsningene er vel utprøvd i mange land, og fungerer til en viss grad for en viss del av befolkningen, men bare meget godt for en liten del av befolkningen. Det er problemet!
For eksempel måtte kommunene etter loven gi av et ellers skrantende skolebudsjett til store foretak for at privatskoler skulle sikres lønnsom drift. Det er blitt begrenset av De Rødgrønne.
I Europa har multinasjonale selskap posisjonert seg for å få vann og energirettigheter på salg, på lik linje med renovasjon og andre kommunale tjenester. Dette er også begynt å komme til Norge.
Valget handler også om et menneskelig arbeidsliv.
Vi må unngå å si til ungdommen at i de nærmeste årene vil det bli vanskeligere å få fast ansettelse, de skal jobbe mer overtid, mer nattarbeid og lengre dager på grunn av at høyresiden vil forandre på normalarbeidsdagen. Det er disse trekkene ved arbeidslivet som gjør folk sjuke, har flere forskningsrapporter i inn og utland dokumentert. Vi fikk 8 timersdagen i 1919 og den har fungert utmerket i årene siden. Norge ett av landene med høyest produktivitet pr arbeidstime, og blant de landene som har høyest andel av befolkningen i jobb.
Når er høyresiden fornøyd?
Svaret fra høyresiden på et mer helseskadelig arbeidsliv er å redusere sykelønna.
Valget den 14 er om vi skal sette kursen mot et samfunn der vi tar vare på alle enten du er syk, gammel, rusavhengige, arbeidsledig eller asylsøker.
Valget er ikke om hvem som er kjekkest på TV og har de mest slående replikkene i debattene, men om du vil ha en trygg velferdsstat, internasjonal solidaritet, et menneskelig arbeidsliv og et felles ansvar for en felles fremtid.
Den dynamiske skattepolitikken til høyresiden har aldri fungert. Det som fungerer er å dele godene.

Karsten

Sykefravær i en ideologisk offensiv.

2009-09-07T08:43:00.001-07:00

Det foregår en voldsom offensiv mot velferdsgodene og sykelønnsordningen fra arbeidsgiverne og politisk hold. De er et ankepunkt i nesten alle politiske debatter.
Sykefraværet øker hele tiden, vi er hjemme for vi gidder ikke å gå på jobb, vi syter og klager og ikke minst; Vi eier ikke arbeidsmoral!
La oss alltid huske på at eliten i vårt samfunn har privilegier som kun er forbeholdt en liten gruppe og de har ikke til hensikt å spre disse privilegiene til å gjelde alle i landet.
Det er en av hovedgrunnene for den krigen som foregår mot våre rettigheter.
For det første har sykefraværet ligget flatt i de siste 30 årene blant arbeiderne viser NHO sin egen statistikk frem til 2007. Sykefraværstallene har riktig
nok gått opp og ned, men det henger nært sammen med variasjonene i sysselsetting. Det er ingen som forteller om økningen er i forhold til hva.
Når en har høy sysselsetting, øker sykefraværet, og når ledigheten stiger, synker sykefraværet.
Dette er ett kjent fenomen.
I følge rikstrygdeverket er det kun 6 % av arbeidsstyrken som står for 80 % av sykefraværet her til lands. I disse seks prosentene finner du arbeidstakere med kronisk sykdom eller slitasjeskader etter mange års tungt arbeid, og arbeidstakere i jobber som stemmer dårlig med "alder, helse og øvrige forutsetninger" som det heter i Arbeidsmiljøloven.
Viss politikerne skal spare sykepenger er det denne gruppen de må gå løs på, og det er en av de svake gruppene i samfunnet så det er lett match!
Ser en tilbake på velferdsmeldingene som flere av partiene har kommet med de senere årene, konkluderer de med en arbeidsstokk med en mye høyere gjennomsnitts alder i de kommende år.
Dette, og arbeidet med IA (inkluderende arbeidsliv) vil bli en stor utfordring fremover.
Et IA vil tilbakeføre langtidssykemeldte, trygdede og de som har kjønn, alder eller opprinnelse som ekskluderende faktor. Dette arbeidet er veldig bra og positivt. Likeså vil regjeringen at vi skal jobbe til vi er 67 år.
Resultatet av dette vil uvergelig bli at vi må godta ett høyere sykefravær i fremtiden, men færre på uføretrygd og førtidspensjon.
Lege Ebba Wergeland i arbeidstilsynet påpeker at viss en tar alt dette i betraktning har vi for lavt sykefravær her i Norge.
Men et IA må også inneholde noe mer en bare et fokus på å redusere utgiftene til sykelønn.
Norge undertegnet i 1997 sammen med EØS landene og EU ”Luxembourg deklarasjonen om helsefremmende arbeidsplasser”. Der heter det at helsefremmende arbeidsplasser er den ”samla satsingen av arbeidsgiver, arbeidstaker og samfunnet, for å bedre helse og velvære for mennesker i arbeid.
Dette målet kan en nå ved en kombinasjon av å bedre arbeidsorganisasjon og arbeidsmiljøet, fremme arbeidstakernes aktive medvirkning og å oppmuntre til personlig utvikling”.
Dette er et godt utgangspunkt i debatten om IA, men det står i grell kontrast til de rapportene som strømmer inn fra arbeidslivet om overtallighet, fremmedgjøring og overfokusering på budsjetter, spesielt i statlige og kommunale bedrifter.
Et arbeidsliv som kun har som hovedoppgave å sørge for høyest mulig aksjeutbytte, er primitivt og lite samfunnsgagnlig og har lite til felles med kravene det selv stiller til sine ansatte.
Dette spørsmålet blir høyaktuelt når en leser i den siste Maktutredningen at bedriftenes uegennyttige grunner for å bedre menneskenes kår (filantropiske aktiviteter) har kommet fullstendig i baksetet. I stedet har engasjementet blitt til den kontakt med samfunnet som betegnes som mediestrategi og lobbyvirksomhet!
Svaret på et mer helseskadelig arbeidsliv fra myndighetene er ikke å redusere sykelønna, men å oppmuntre til personlig utvikling, aktiv medvirkning og å bedre arbeidsmiljøet.

Lederlønninger.

2009-09-07T08:38:00.001-07:00

Mye kan sies om våre politikere og mangt er sagt før så det skal jeg ikke repetere. Men de er ærlige og samvittighetsfulle, og uansett parti må vi bare erkjenne at de ikke er korrupte eller meler sin egen kake på noen som helst måte.
Det føles i tillegg godt å erkjenne dette.
Det meste i ett demokratisk samfunn er bygd opp på tillit. Vi har tillit til våre politikere og våre styrende, selv om de ikke har opsjoner i millionklassen, og ti mill i lønn.
Vi overlater våre kjære til lavtlønte pleiere og omsorgspersoner uten den minste nølen, og sender barna våre til skolen i busser med opsjonsfrie sjåfører ved rattet.
Også det uten å nøle.
Vi lar til og med assistenter med enda lavere lønn ta hånd om våre solstråler i barnehaven.
Også det uten å miste nattesøvnen.
Hvorfor er det da større risiko med en leder som har en lønn å leve av, enn en som har opsjoner og lønn i millionklassen??
Det er vel en logisk brist her, eller er det styrene i bedriftene som hausser hverandre opp??
Det var vel salige Jon Kenneth Galbraith som først insinuerte at direktørene satt i hverandres styrer og bestemte lønningene, for deretter å kalle det ”markedsverdi” i konkurransens navn.
NHOs mantra har vært at viss vi ikke betaler det markedet krever, så forsvinner de beste til utlandet. Det er vel ikke akkurat ett scenario som gjenspeiler de faktiske forhold.
Vi har mange eksempler på det motsatte. Ledernes lønninger gikk til himmels, og selskapene gikk til helvete.
Ingen ”konkurranseriktige” lederlønninger hjalp.
Økonomisk fremgang både i samfunnet og bedrifter kommer ikke av konkurranse, men av teknologisk utvikling.
Det er ikke for ingenting at Kåre Willoch er opprørt over det han kaller ledernes hemningsløse grådighet. At han kaller det ”et av kapitalismens uløste problemer” er litt rart, når vi vet at grådighet er en av kapitalismens grunnpilarer. Vi vet alle at ”fordeling” og ”samfunnsansvar” er fremmedord innen kapitalismen. Det finnes heller ingen grenser mot ekstrem forverring av levekår og lønninger for arbeiderne, innen den rendyrkede kapitalismen, viss det ikke finnes sterke fagforeninger og demokratiske motkrefter.
Denne formen for sosial apartheid har i de senere årene blitt mer og mer fremtredende for å ”bedre konkurranseevnen” i Norden, og spesielt innen EU.
Samfunnet vi i dag lever i, er helt og holdent avhengig av at et stort antall av befolkningen setter andres krav og behov foran sine egne.
Det burde mane til ettertanke!!

Ensomhet, vårt siste Tabu.

2009-09-07T08:30:00.001-07:00

Mange har lest Fuglane av Tarjei Vesaas om den grunnleggende einsemda som finnes i alle oss mennesker. Noen lever helt greit med den, og har den som en del av livet, og som en god venn de kan trekke seg tilbake sammen med. For Søren Kierkegaard var det å spasere en av måtene å ikke føle seg ensom på.
”Mist fremfor alt ikke lysten til å gå. Jeg går meg hver dag mitt daglige velbefinnende til, og går fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man således blir ved å gå, så går det nok.”
For min egen del er jeg mye av tiden alene, men jeg føler det ikke ensomt. For mange skaper ensomheten frykt og angst og kan være en av mange årsaker til psykiske lidelser.

Disen lettar sakte opp
Eg gjøymar meg der
Ved havets bakketopp
Det flyter galt blod
I mine årer
Atter en gang
Må jeg felle ensomhetens tårer
Når det kommer til meg, er det ingen som vil lytte

Her i verden ble eg skapt
Fra mammas mave, til ingen nytte
Ensomheten har oppslukt, mitt lille hjerte
Så ikkje prøv å snakk til meg
Om hvordan du opplev di smerte

Ikke alle har det som dikteren Nemesis Drage som har skrevet dette diktet. Det beskriver en hjerteskjærende ensomhet som er så vond at han er ikke i stand til å høre på andre. For mange med psykiske lidelser er ensomheten et tabu som det er vanskelig å snakke om. Brita Nilsson har skrevet en avhandling om hvordan ensomhet oppleves av psykisk syke som bor alene. Det er første gang dette temaet er grunnlag for en studie.
Nilsson har gitt avhandlingen tittelen "Savnets tone i ensomhetens melodi". Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og har hovedfag i sosialpedagogikk. Høgskolelektoren underviser på videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo, men tok selve doktorgraden på Åbo Akademiet, Institusjon for vordvitenskap i Finland. –
Jeg hadde lyst til å finne ut hva ensomhet var. Forforståelsen min var at ensomhet var lidelse. Flere mennesker i dag opplever ensomhet som flaut å snakke om, kanskje egentlig vårt siste tabu. Det å si at man er alene er greit, mens det er tabu å uttrykke at man er ensom, man blottlegger seg selv ved å si det, mener Nilsson. De er vonde eksempler på hvordan samfunnet lar alvorlig syke mennesker bo alene uten å følge opp med annet enn husvask og handling av matvarer. Historien om "Elling" blir en solskinnshistorie i forhold.
For mange er det et lyspunkt at hjemmehjelpen kommer på besøk, og de ønsker inderlig de blir sittende en stund for å ta en kopp kaffe eller bare å prate, men det er veldig vanskelig når de kun har noen minutter på hver klient. Effektiviteten skaper ensomhet! Det er uhyre viktig at de som driver med omsorg innfører nyordninger med vett og forstand!
Som ”Lise” sier når hun skal beskrive ensomheten: Jeg kjenner det i magen, og det kommer ofte i helgene, det er en ensomhet så stor at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.”
Vi mennesker har den felles skjebne ved at vi alle innehar en ensomhet i oss. Ensomhet er med andre ord ikke noe man blir, men noe man er. Dette har vi felles med pasientene og det å ikke samtale med pasientene om ensomhet kan medføre en uhensiktsmessig distanse. Vi arbeider jo i livets tjeneste og ensomhet er en grunnleggende dimensjon ved livet, sier Nilsson videre.
I ensomhet som lidelse er første nivå knyttet til ubehag. Her finner man normalangsten, hvor mange søker "massen" for å få avkobling – det Nilsson kaller en "lengsel i trengsel". I neste nivå oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt bort fra normalangsten. I siste nivå ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forlatthet, man føler seg gudsforlatt, ulykkelig. Man avskjærer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig psykisk lidelse.
Marilyn French sier: Ensomhet er ikke lengsel etter selskap, men etter beslektete sjeler.
For Arne Hurlen er ensomhet kilden til kreativitet og vakker diktning.

Ensomheten er vakker
Tekst: Arne Hurlen

Stillheten hørbar så vidt i det fjerne
tiden står stille i skyggen av trærne
ingen som ler - ingen som snakker
ensomheten er vakker

Fjellene ruver bekymringsløst frem
og bader i vannet når solen ser dem
stemningen fanget er ekte og ren
ensomheten er pen

Forventninger dufter i solgangsbrisen
hva ligger gjemt under morgendisen
ingen vet om fremtiden lover
ensomheten er over

Den gode psykiatri?

2009-09-07T08:27:00.001-07:00

Det utkjempes i dag en stille kamp mellom dem som spør seg om hva en psykiatrisk lidelse er for noe, og hvordan den skal behandles.
Er det diagnoser og piller som er den beste behandlingen, eller er samtalen og den dypt engasjerte behandler i mange tilfeller et like godt alternativ.
For mange pårørende føles det som om diagnosen er slutten på noe, og ikke begynnelsen på en behandling for en bedre tilværelse.
Er det ikke så at de fleste mennesker både i Norge og i verden, uansett hudfarge, har problemer i hverdagen de gjerne hadde vært foruten. Noen har fikse ideer i hodet de ikke blir kvitt, og noen har pengemangel. Andre er redd for alle pengene de har, mens andre er for gammel for arbeidslivet. Noen har kjærlighetssorg, mens andre ikke har elsket eller blitt elsket i hele sitt liv. I tillegg er de mange rollene som mennesket i dagens samfunn er nødt til å fylle fra fødsel til død, i arbeidsliv og privat, uhyre vanskelig å mestre for noen.
For mange er fravær av kjærlighet og anerkjennelse den rake vegen til psykiske problemer.
En smertefri og problemløs tilværelse som psykiatrien i dag streber etter ved hjelp av piller og ECT, står i kraftig motsetning til de ideene en stor del av psykologstanden og sosialmedisinere fremmer. De hevder at å hjelpe pasientene over problemene på ett tidlig tidspunkt og å gjøre dem mer selvstendig er et bedre alternativ enn piller, diagnoser og sykeliggjøring.
Å få hjelp til å forandre innstilling i en tøff livssituasjon og å lære å ta nødvendige avgjørelser er en viktig veg til en bedre helse.
Vi må være på vakt så vi ikke designer lykke for mennesker, i stedet for å gi dem omsorg, hjelp og støtte.
Dette er blitt synliggjort gjennom et brev som SSH har sendt HiA. Sykehuset mener HiA legger for stor vekt på kritisk tenkning og brukermedvirkning, og er redd for at studentene skal bli usikre og forvirrede, og undergrave den klassiske psykiatrien.
I psykiatrien i dag finnes det ikke bare en stemme som brevet antyder. Heldigvis er det mange stemmer, og det har også blitt tatt vare på i den endrede landsplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid. (Fevenn 30-1-06)
Leder av mental helse, Erling Jahn, sier at norsk sykhuspsykiatri har et alt for svakt forskningsmessig grunnlag, og ny kunnskap har vanskelig for å trenge gjennom.
Dette kan illustreres med ECT(elektrosjokkbehandling).
Den har i den senere tid fått en renessanse, og er blitt doblet på fem år.
Tar en utgangspunkt i den økte bruken, er forskning på virkning og bivirkninger av ECT forholdsvis lik null!
Det er alvorlig og bekymringsfullt at norske helsemyndigheter ser på den som problemfri og i tillegg har behandlerne ikke registreringsplikt og meldeplikt.
Psykiater Jan Guthu er kritisk til den store økningen, og mener det er en fallitterklæring å ikke ha evner og penger til å gjøre noe med de eksistensielle og sosiale årsakene til depresjoner og heller tyr til ECT. (Aftenposten 17-7-05)
Dette skjer på tross av at det er mange pasienter som melder om lærevansker, hukommelsestap og vansker med konsentrasjonen etter ECT behandlinger.
Mange får diagnosen ”psykiatriske lidelser” av helt vanlige grunner som arbeidsledighet, søvnløshet, samlivsbrudd, angst og uro. Slike psykiske tilstander kunne med hell vært dempet og løst med hurtig terapi, tett oppfølging og praktiske løsninger. For mange blir søkelyset satt på personlige mangler, istedenfor den sosiale uretten de opplever.

I takt med de store forandringene som samfunnet har gjennomgått de siste 30 årene har de psykososiale verktøyene ikke gjennomgått den samme utviklingen.
De er ikke forbedret og er heller vanskeligere tilgjengelig enn for en del år siden. Lange ventelister for barn, opptil 1 år, er helt uakseptabelt når en ser på de utfordringene de nye familiesammensetningene i samfunnet skaper, og i stedet for terapeutisk veiledning og hjelp til praktiske løsninger, blir barna langvarig medisinert i ventetiden.
Hvordan denne medisineringen påvirker de unge og deres pårørende er det ingen som vet.
I dag er terskelen for innleggelse og behandling oppsiktsvekkende høy, og for noen er den livstruende.
Vi trenger et godt utbygd hjelpeapparat i kommunene som gir trygghet og rask behandling, og gode distriktspsykiatriske sentere og godt utbygde sykehus i et nært og tett samspill.
Dette vil gi innbyggerne en ideell psykiatri.

Å eie sine øyeblikk.

2009-03-08T03:18:00.000-07:00

Da jeg var på Cuba hadde jeg mange gyllne stunder som vil leve i minnet mitt til jeg blir mett av dager, og trolig litt til.
Ett av de mest spesielle var da vi hadde middag ute på Castillien med lav sol og ett yrende liv i vårkvelden.
Det var ikke bare summingen av stemmer i skumringen, og lydene fra trærne som gjorde stemningen så spesiell, men også det vemodige i at slike øyeblikk kun er øyeblikk og er der og da!
Da vi satt der kom jeg til å tenke på da jeg for noen år siden kom jeg kjørende fra Stavanger å veg hjem etter endt arbeidsøkt på 14 dager. Bilen knurret og gikk, ett par kuldegrader ute og det gnistret i brøytekantene.
Plutselig var det der. Det gyllne øyeblikket. Den svake pianokonserten i radioen, gud vet av hvem og hvilken, sammen med månen som hang gnistrende klar over åsen lenger fremme, gjorde at alt stemte. Jeg stoppet bilen og satt dørgende stille. Alt blei plutselig magisk.
Det var som om noe skjedde, eller falt på plass, og en sildrende, gjenkjennende følelse gikk gjennom kroppen.
Det er rart, men det er noen områder som ikke lar seg forandre eller modernisere. Ikke bønn, vennskap, meditasjon, erotikk eller kjærlighet kan styres av tiden.
Ikke de gyllne øyeblikk heller.
De kan ikke effektiviseres, men er mest harmonisk og givende i langsomhet.
I det siste året har jeg bevisst prøvd å senke tempoet og leve litt langsommere.
Ikke bare fordi jeg har hatt ett heseblesende liv og knapt med tid, men fordi jeg noen ganger har lyst til å sette meg ned med en god bok og bare lese i stillhet.
Det har vært veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å konsentrere meg nok om det som sto på sidene. Hodet var fullt av andre tanker, og stoffet gikk meg hus forbi. Det er som om dagens flimmersamfunn har smittet tankene mine.
Vi blir i dag truffet av en overveldende nyhetsstrøm som virker mer bedøvende enn opplysende. Alle skal ha ens oppmerksomhet, og vi beskytter oss selv ved å heve terskelen for sanseinntrykk.
Det er naturlig.
Den heseblesende nyhetsstrømmen og fragmenteringen av nyheter er på en måte psykisk stressende og fratar oss muligheten til å sette oss inn i stoffet og tenke gjennom det.
Det blir ett slags informasjonshelvete.
I fjor sa jeg opp avisen i ren protest. Delene fløyt over hele huset, og i tillegg tøt det ut livsfjern og intetsigende reklame som hadde ett mål; å få meg til å bruke mere tid på å bruke mere penger.
Nå har jeg en avis, men den kommer en gang i uken.
Og den er ikke fragmentert.
Hva er det vi vil oppnå med dette jaget og mangelen på ro og ettertanke?
Jeg har ikke noe entydig svar, men vi prøver å være de fullkomne og gjøre og mestre alt på en gang, og når vi kommer til kort og møter veggen, blir sykefravær omgjort til et etisk og moralsk problem, og bruk av rettigheter sett på som snylting.
Børsen kan ikke være ”all time high” hele tiden, og det kan heller ikke menneskene.
Mennesket av i dag blir sett på som en resurs som er lett å skifte ut. Det har liten egenverdi og har egenskaper som en maskin, og vi godtar lett at noen mennesker er mer verd enn andre.
Til og med i reklamen for mineralvann sies det at kroppen er ett maskineri som går best på rent vann. Ikke at den er en organisme med følelser, intellekt, sanser og sårbarhet for påkjenninger utenfra.
Henger du ikke med, er du ingenting.
Sykdom og helse er blitt en vare som det er viktig å få omsatt. Noen ganger virker det som om det er et sunt, vellykket flertall som blir grådigere og grådigere på bekostning av de arbeidsløse, syke og fattige. Eller som en kjent sosialmedisiner sier: ”De som utgjør tapernes brøkdel av vinnernes samfunn”. Vi får at taperens juks er umoral, og vinnerens er beundringsverdig.
Varme, trygghet, omsorg og raushet gir oss ett lekende og spennende samfunn med færre tapere og lettere å leve for vinnerne.
Siden jeg bestemte meg for å leve litt langsommere har jeg blitt mer oppmerksom på det å ha tid til ettertanke, og ikke mestre alt.
Bare noe.
Noen ganger er det nok å sitte med en kopp kaffe på altanen og kjenne duften av ferske rundstykker.
Å ha tid til å eie sine øyeblikk.

Vindu mot fremtiden.

2009-03-08T03:15:00.000-07:00

Vi vet ingen ting om fremtiden.
Heldigvis sier noen, mens andre ville gitt hva det var for å få ett lite glimt inn i den.
Jeg sier heldigvis, men er vel litt subjektiv der! Ikke det, det hadde vært stas å kunne plotte inn en og annen lottogevinst i ny og ne, viss en trengte det. På den andre siden hadde det vel blitt små gevinster, om lotto i det hele tatt, viss det var sånn.
Det er vel best med uvitenheten, tror jeg.
Mange føler i dag en stor frykt for fremtiden, og er med rette bekymret for klimaet og den globale situasjonen om noen år.
En undersøkelse som InFact har utført blant 1000 nordmenn viser at det er over halvparten av oss som er svært bekymret. At kvinner og ungdom mellom 18- 28 er mer engstelige er ikke rart. Kvinner er omsorgspersoner, mens vi menn er mer teknofriker, som stoler på at teknologiske duppeditter skal løse flokene for oss.
Frykten for fremtiden er for de fleste grunnet i tap av materielle goder og sosial trygghet selv om vi vet at det ikke er noen selvfølge for alle, selv i dagens samfunn.
Spørsmålet vi i dag må stille oss er, om vi i fremtiden kan ha de samme krav til vekst når vi ser at det er veksten, og forventningene om den, som skaper de globale tilstandene vi står ovenfor.
Vi lever i dag med en naiv forventning om at alt skal bli bedre neste år, eller i hvert fall året etter det. Vi er nesten født med den forventningen, men det ser ut til at vi jakter på ett bevegelig mål!
Vi klarer faktisk ikke å glede oss over forbedringene, det nye huset eller lønnsøkningen mer enn ca 3 til 12 måneder, for etter det er det blitt normalen, og vi har vendt oss til den. Da har over halvparten av gleden eller lykken fordampet, og vi er på nytt i startgropen på jakt etter enda mer ”lykke”, ”velvære” og ”materielle” goder som vi igjen vet skaper de globale problemene vi i dag er engstelige for.
Vi er en slags konsumoholikere som stadig må ha større dose for å føle oss lykkelige og tilfredse for en stakket stund, og istedenfor å glede oss over forbedringene, blir den viktige fritiden brukt til mer pengeskaffing og arbeid.
Ikke bare det, men pengene skal også brukes opp på en slik måte at det helst skal svi litt i sjela til naboen!
Det ser ut til at det ikke er pengene og verdiene i seg selv som skaper glede og tro på en selv, men det faktum at vi viser overflod og skaper beundring hos andre.
Kanskje har vi noe i oss av at overflødigheten er ett bevis på styrke og overlevelse slik som de ekstreme hoppene til antilopene og påfugelhannens kolossale halefjær.
I dag er vi blitt innhentet av sannheten om at det du gjør i dag bringer du også med deg inn i fremtiden. Det vil si at den måten vi lever på i dag, kan påvirke fremtiden i flere hundre år.
Kanskje er vi vokst opp med en alt for stor forventning om fremtiden?
Når jeg tenker etter så kom aldri romalderen, med faste reiser til månen og andre planeter. Vi spiser fremdeles ost og syltetøy på kneipen og ikke mat i pilleform som mange spådde. Min hverdag er fremdeles å stå opp og på jobb klokka sju og hjem og spise middag som jeg alltid har gjort, men det er forbruket vårt og kravene til livet som har forandret seg.
Er det på tide å se etter andre mål for glede og velvære i fremtiden?
Kanskje må vi tilbake i bevisstheten for å lete fram det vi savner mest?
Begynner vi å se at det ikke har noen hensikt å gjøre ett privilegert mindretall på jorden enda rikere og øke deres materielle velferd på bekostning av naturkapitalen?
Vi ser i større og større grad at mennesker stopper opp og diskuterer alternativer til dette.
Dette gir meg en smule håp og tro på fremtiden. Jeg er faktisk litt optimistisk for de som skal ”arve jorden”. De er bevisst på at det er flere måter vi kan leve både i harmoni med naturen, og lykkelig.
Det er faktisk ingen motsetninger mellom dem!
Arne Garborgs dikt gir oss både en pekepinn og innsikt i hva vi bør legge vekt på.

Du kan kjøpa deg venleik
- men ikkje utstråling
Du kan kjøpa deg gleda
- men ikkje lukke
Du kan kjøpa deg stillhet
- men ikkje sjelefred
Du kan kjøpa deg venner
- men ikkje venskap
Du kan kjøpa deg kjæraste
- men ikkje kjærleik
Skalet av alt kan du få for pengar
Men kjernen den kan ikkje
kjøpast.

Drømmeferie.

2009-03-08T03:01:00.000-07:00

Drømmeferie. 03-09-2008

Ja vel, så var dagen der. Jeg innrømer det, dette har jeg ventet på lenge. Det er rart med det, det er litt spenning med det en ikke har gjort før. Jeg visste knapt hvordan båten så ut. Det var mange ting jeg ikke ante noe om, som for eksempel sitteunderlag, vanntette sekker og ikke minst, hansker til å ro med. Jeg brukte Signe som konsulent. Det hjalp. En er jo ikke 25 år lengre, og rompa er ikke hva den engang var. Ikke armene heller for den del. Ikkesjefen var en tålmodig kar og lot oss bruke jernfokka i den verste motvinden. Jeg må innrømme det er uhyggelig mange år siden sist jeg rodde i skjærgården. Sikkert over 40 år. En kommer ikke bare nært naturen i en stille robåt, men hytteeierne syntes også det var stas, og vinket og ropte. Det er uvanlig, for som regel står det PRIVAT med strek under i panna på dem. Kanskje de får ett lite stikk av dårlig samvittighet over all den nedbygde naturen når de ser en lydløs Nordfjords-båt komme sigende? Holme nr 13 var første stopp på turen, og det var lurt med ferdigsmurt niste etter ett tips. Eller det er ikke helt riktig. Vi feiret Henriks 70 års dag før vi startet, med kake og masse lys som var fantastisk god, håndplukkede jordbær fra Signes hage, og marengskake med krem og jordbær. Det var en 70 åring verdig. Og jammen hadde ikke Jan diktet sang også. Det var bare så synd at ikke Henrik kunne delta på turen. Som Skårunge var det ikke lett å følge med på hvor vi var hele tiden, men jeg tror vi overnattet på sydspissen av Flekkerøya ifølge Kapteinen. Heldigvis var det to damer som hadde stått for innkjøpene av mat, og de tenker også på trivsel og nytelse, og derfor blei det grillet kylling, fløtegratinerte poteter og salat rett fra hagen. Menn tenker mer på å fylle magen, så det hadde vel blitt lapskaus på boks om vi hadde fått bestemme, så godt var det. Du verden for en luksus. Bål og rødvin toppet det hele.

Natta senket seg, og noe de kalte Skaberakk skulle opp over båten. Det var noe helt annet enn navnet skulle tilsi. Heldigvis. Lemmene var topp å ligge på, og det kan vi takke noen ildsjeler i Kystlaget for. Noen sov og noen ikke. Det er ikke så ofte damer over 70 er med på slike ville turer. Det står det respekt og livsglede av. Jeg håper jeg kan gjøre det samme når jeg er der!

Tannpuss i sjøvann er bare moro når været er så bra, og havregrøten får en ny dimensjon i morgensol og knallblå himmel! Ikkesjefen var litt skeptisk til å fortsette vestover, men Signe fra Justøya ville det annerledes. Og slik blei det. Vi kakset østover ett par timer for å unngå den verste motvinden. Vi passerte innenfor Flekkerøya og startet jernfokka da vi gikk mot Ny Hellesund. Den holdt så vidt over. Motoren altså. Dårlig kjøling og lekk bensinslange gjorde det til en sjanseseilas. Med Borgnys faste hånd på bensinslangen gav vi oss vinden i vold og fant ett nydelig sted. Det var til og med utedo der. For en luksus! Det var en stor båt der fra før, og gamle kjente blei som nye. Det blei en flott kveld bokstavelig talt. Håkon sa at Signe så flott ut, hva nå det skulle bety. Men det var mye flott også! Både her og der, sa Jan. Og god mat. Urtepoteter, salat og fenalår. Noen mente at overklassen bare kunne ha ”høttane” sine. De veit ikke hva de går glipp av. Å sitte slik på en uberørt holme i havgapet, med Jans taffelmusikk i bakgrunnen er ett gyllent øyeblikk. Og vi nøt det! Og vi nøt Jegermeisteren til Signe og Håkons Krydder Bjesk også. Kvelden var så perfekt at vi ikke satte opp Skaberakket. Vi sov under åpen himmel. For en frihet. I fellesskap. Det er vel dette en kan kalle fellesferie!

Vi mennesker er sosiale vesener. Egentlig mangler vi ingen ting, men vi lures til å tro at vi mangler det meste! ”Jeg mangler ikke noe” er reklamefolkenes skrekk. Viss ingen vil kjøpe lykke og velvære på boks, eller opplevelse i flokk, blir de redde. En nesten gratis rotur langs kysten på eget initiativ er lykkeselgernes skrekk. Å seile slør mellom holmer og skjær i solgangsbris med ei åre som spri er ett eventyr. Det er bare fantasien som setter grenser. Etter ett par dager med langsom tid begynner feriefølelsen å komme. ”Det har ingen hast”, er ett fremmedord i dagens flimmersamfunn. Vi tutes ørene fulle av ”å spare tid”. Til hva?? Det er en fiksjon! Det verste er at mange tror på den, uvisst av hvilken grunn. Spilles det på våre innerste følelser, med redselen for å stå utenfor? Hva vet jeg. For meg gir en ferie i enkelhet den største velvære sammen med andre. Suppe med masse grønnsaker som fellesmåltid er kjempegodt.

Dagen etter hadde vi kulturaften. Det var en knallgod ide fra Borgny. Hun inviterte likegodt båtturistene over til oss. Jan var en skikkelig gråsprengt en, der han satt i gul sydvest og leste hele Terje Vigen i ”Jan”. Etterpå var det allsang med sørlandsviser. Dagen etter spurte båtfolket meg om vi hadde reist lenge rundt med ”forestillingen” så Jan måtte ha gjort inntrykk. Jeg blei svar skyldig.

Langsom tid ja. Det er det en føler når en seiler. En silkemyk solgangsbris tok oss for fulle seil ned til Hattholmen fyr på en snau time. Det var en opplevelse å sitte og følge med hvor lett og rolig denne båttypen går i vannet. Det er ikke så mye fribord akkurat. Men de visste hva de gjorde når de bygde båter. Det er en gåte for meg hvordan de fikk både hest og ku opp i båten når de skulle flyttes. For det var det den også blei brukt til.

Vi fikk gjennom slekta mi vite at vinden skulle snu på lørdag. Jan sa at stemmer det, så får vi god bør hjemover. Vi fikk en time i seiling med Jan som lærer dagen før vi dro, og etter ett par turer på egenhånd bestemte jeg meg for å seile ”Jan” hjem til Bragdøya. Duverden for en opplevelse! Som mannskap hadde jeg først Borgny så Signe og på søndag Marianne. Eller det er litt feil å si. For det meste lå jeg som ett slakt og nøt liv og lyder i baugen, mens de sto til rors.

Jeg trodde i min uvitenhet at ”Jan” var en Oselver, men det er ikke lett å se forskjell på den og en Strandebarmer. De har navnet sitt etter plassen de blei bygd i Hordaland og ligner på Oselveren i form og byggemåte. Strandebarmeren har noen forenklinger i konstruksjon som gjør den lettere og billigere å bygge.

En Oselving eller Oselvar derimot, var vanlig på kysten av Hordaland i flere hundre år. Navnet stammer fra ett båtbyggeri i Os, ved utløpet av Oselva som blei drevet av Lars og Jørgen Tøsdal tidlig på 1700 tallet. Båten er tre bordet og bygd etter spesielle mål, fra 8,5 til 18 båtalner. ( en båtalen = 54,92 cm). (Kilde. Vestlandsbåtar. Ø.Færøyvik, 1987)

Med ett lite luggerseil var den en fryd å seile, selv for meg. Rundt Kobbernaglen fikk jeg kjørt meg litt, for bølger og vind var langt over min erfaring. Ett sekunds uoppmerksomhet var nok og seilet slo over til styrbord og slet skjøtet ut av handa mi. Det gikk bra og vi var en erfaring rikere. Det kunne lett blitt en våt erfaring. Noen få av båtene vi møtte slakket litt på farta, men de fleste gav blaffen. Lite sjøvett spør du meg.

Marianne overtok roret lengre inne i fjorden og seilte helt inn til kaia på Bragdøya. Der blei det kaffe, vafler og sjømatrester etter en vellykket femtiårsfeiring.

Om jeg blir med neste år? Selvfølgelig! Kysten er ett eventyr. E-18 har jeg sett nok av.

Karsten.